Følelser hos mennesker og dyr

En sammenlignende studie fra en veterinærs ståsted

Av veterinær og naturterapeut Are Thoresen


Gåten og spørsmålet

Har dyr lignende følelser som menneskene, og står mennesker og dyr i følelsesmessig kontakt?


Menneskers og dyrs gjensidige påvirkning, Speil-neuroner

Et barn observerer sin mor som plukker opp en leke. Barnet smiler; mamma vil leke. En mann observerer sin kone som tar opp bilnøklene fra bordet. Han skjelver; hun vil forlate ham nå. Hvordan vet disse personene hva den andre tenker?

Hvordan kan de bedømme intensjoner og følelser, eller tro og mål hos et annet menneske? Filosofer, psykologer og neuroforskere har alle blitt forbauset over menneskers evne til å føle med andre, å medoppleve deres følelser.

Vittorio Gallese og hans kolleger ved Universitetet i Parma, Italia, har funnet en helt ny klasse nerver, og det er såkalte ”speil-neuroner”. I flere artikler er virkningen av disse neuronene beskrevet. Det er slik, noe vi lenge har visst, at når vi utfører en bevegelse eller handling, så foregås denne av en adekvat hjerneaktivitet. Løfter vi armen, så aktiveres visse neuroner. Man har også lenge visst at bare det å tenke denne bevegelsen fører til at de samme neuronene aktiveres. Det som er nyoppdaget er at allerede når vi tenker denne bevegelsen, vil de tilsvarende neuronene aktiveres hos de individer som befinner seg i nærheten, før bevegelsen har blitt til virkelighet.

Kunnskapen om at alle individer påvirker hverandre bare de er i nærheten av hverandre, er svært viktig for en dyreeier eller en dyrlege. Denne kontakten mellom alle levende vesener, er fra urgammel tid observert av naturfolk. De følte/så at alle levende vesener var forbundet med hverandre.

Derfor har mennesker og dyr et slags felles følelsesregister, som påvirker hverandre.


Dyret som følende vesen

En uhyre viktig side ved dyrenes vesen, en side som vanligvis overses, er at dyret har et følelsesliv som er like utviklet som vårt eget, og som står i kontinuerlig kontakt og interaksjon med vårt. Vi vet at dyr viser tegn på at de føler aggresjon og frykt/angst, men de har også følelser som sorg, depresjon, lengsel, oppgitthet og alle de andre følelsene vi kjenner igjen fra oss selv.

Jeg har mange ganger observert hvordan sinns-stemningen til røkteren eller stalljenta har influert dyrene gjennom hele dagen. Tenk selv hvordan det er å våkne opp med en sur og tverr ektefelle, hvordan dette kan sette et negativt preg på hele dagen.

Menneskene har sitt verbale språk, noe dyrene ikke har. De har i stedet utviklet et avansert kroppsspråk, og et likeså avansert sensorium overfor de minste avvik i omgivelsenes følelsesliv. En hest vet nøyaktig i hvilket humør og sinns-stemning røkteren er allerede før vedkommende har kommet inn stalldøra. Hesten registrerer måten røkteren går på, måten han åpner døra på og også hans følelser.

Det er observert av mange bønder mer jurbetennelse når de har avløser. Å bli melket av en ukjent og muligvis usensitiv avløser er svært stressende, og en stressituasjon fører ofte til en svekkelse av immunsystemet med påfølgende jurbetennelse.

Jeg har også mange ganger observert nedsatt ytelse og prestasjonsnivå hos travhester etter bytte av stallpersonale. Særlig når det forrige personalet har vært følelsesmessig knyttet til hestene, arbeidet overtid for å gjøre det best mulig for dem, og så blitt etterfulgt av mer røffe og effektivt arbeidende personer. Da har jeg observert en lengre tids nedsettelse av ytelsen, flere infeksjoner og mer skader.

Denne siden av moderne dyrestell tas ikke på langt nær så alvorlig som den burde. Grunnene til dette kan være så mangt. Den grunnleggende årsaken er at vi ikke stoler på vår intuisjon, vår følelse av at dyrene ikke har det godt under de forholdene mange lever (den primære opplevelsen). Vi mangler ofte tilstrekkelig empati/sympati overfor dyrene. Det er av forståelige grunner vanskelig å ha en sterkt utviklet empati/sympati overfor produksjonsdyr, som vi må slakte og spise. Tenk bare hvor vanskelig det ville bli å være Norsk om vi virkelig tok inn over oss og erkjente at fisken har et langt med utviklet følelsesliv og smerteopplevelse enn vi til nå har antatt.

Vi ønsker billig mat, billig kjøttmat, og vi ser ofte først på prisen. Produktene vi får fra dyra måles oftest i kvantitet, ikke i kvalitet. Det synes ikke så godt hvordan miljøet virker inn på kvaliteten av svinekjøttet (selv om mange undersøkelser har vist sammenheng mellom stressnivå og smakskvalitet), men på hestens rundetider kan det måles direkte.


Forholdet menneske/dyr. Mennesket som årsak til sykdom

Om vi på rett måte skal kunne betrakte forholdet mellom menneskene og dyrene, må vi lære oss å betrakte dyrenes miljø, og hvordan dette miljøet, inkludert oss selv med våre følelser, har en sterk innvirkning på dyrene. Mennesket har en klar innvirkning på dyrene, ikke bare ved at mennesket avgjør hvilket fór dyra skal ha, når de skal fóres, vannes, vaksineres, trenes og så videre, men også ved at de mennesker som til daglig er i kontakt med dyrene påvirker dem via sine emosjoner, hvilket vi lett merker hvordan det påvirker en hel stall.

Om vi husker en tegnefilm av Walt Disney som heter Sjarmør i pels, er det der en sekvens som viser diverse eiere med sine kjæledegger. Eieren og hans kjæledegge er så like av utseende og legning at det vekker latter. En kan vel til dette innvende at spesielle typer kjøper hunder som likner dem selv, men likheten går langt utover dette.

Dyrene ser på sin eier, sin leder, som så totalt overlegen og dominerende, at hele dyrets egenart tar farge av menneskets egenart. Ikke bare adferdsmessig, men i hele sin indre fysiologiske og energetiske balanse tar dyret avtrykk av mennesket. Jeg har flere ganger bare ved å betrakte eieren kunnet avgjøre hvilken terapi dyret skal ha, og visa versa.


Svaret

Det ser altså ut for at dyrs følelser er på en måte koblet til menneskenes følelser, og derved kan vi gå ut i fra at dyr har hele følelsesregisteret vi som mennesker har, kanskje endog de religiøse.


Veterinær Are Thoresen

arethore@online.no