En mulig virkningsmekanisme innen Homeopati og Akupunktur

Av veterinær og naturterapeut Are Thoresen CMV


Innledning

Min bakgrunn for å skrive denne artikkelen er at jeg er utdannet homeopat, akupunktør og veterinær, og har drevet min egen veterinære og humane akupunktur- og homeopatiklinikk i årene 1980 og fram til i dag.

Denne artikkelen vil ikke diskutere om hvorvidt akupunktur eller homeopati virker eller ikke, men søke å trekke en konklusjon om en mulig eller sannsynlig virkningsmekanisme utfra tre erfaringsområder; 1) diverse paradoksale observasjoner jeg har gjort gjennom årene, 2) resultater fra diverse vitenskapelige forsøk, og 3) erfaringer fra diverse alternative klinikker. En økende andel av befolkningen har gjennom de siste 20-30 år forsøkt alternativ behandling. I USA var det i 1997 flere konsultasjoner hos alternativmedisinske utøvere enn hos leger i tradisjonell medisin 1).

I en NOU-undersøkelse fra 1998 over bruk av alternativ medisin i befolkningen 2), viser det seg at det i Frankrike er 36%, i Norge 13%, i Russland 50% og i Tyskland 46% av befolkningen som bruker alternativ medisin regelmessig eller i løpet av det siste året. Det er ikke unaturlig (erfaringer fra min egen humane- og veterinære praksis) å anta at de som bruker alternativ medisin på seg selv, også tenderer mot å bruke dette på sine dyr. Ved NVH foretas for tiden undersøkelser under ledelse av Professor Torleiv Løken for å påvise en eventuell effekt av homeopatiske preparater ved bovin mastitt 3). Av disse grunnene er det etter min mening viktig for Norske veterinærer å forsøke å forstå hvordan terapier som akupunktur og homeopati kan tenkes å virke.

En nødvendig forutsetning for å kunne forstå hvordan informasjons- eller reguleringsterapier (som blant annet omfatter akupunktur og homeopati) virker, er å bli seg bevisst at disse ikke virker i kraft av tilførte medikamenter. Om vi gir en pasient for eksempel penicillin, virker penicillinet i kraft av seg selv både in vivo og in vitro. En akupunkturnål eller et homeopatisk preparat har ingen virkning i kraft av seg selv, men bare i kraft av den stimulering de forårsaker ved å stimulere eller aktivere organismens egne selvhelbredelses-mekanismer. Vi må her tenke over hva helbredelse er. Ingen helbredelse, ingen heling av et sår, ingen senking av blodtrykket er oppnåelig om ikke disse mulighetene allerede fantes innen organismen selv. Ingen av de reguleringsterapiene vi har til disposisjon er i stand til av seg selv å helbrede en eneste pasient. Disse metodene og medisinene kan bare stimulere, ta vekk hindringer eller initiere prosesser og muligheter som allerede er til stede innen organismens utallige prosesser. Derfor vil alle slike terapier nødvendigvis måtte ende opp med å stimulere kroppens egne helbredelsesmekanismer.

Virkningsmekanismene: Det er diskutert, spekulert og lagt ned en masse arbeide i å påvise forskjellige virkningsmekanismer innen både akupunktur og homeopati, og en rekke forskjellige mekanismer er blitt foreslått og også påvist. Allikevel, at disse mekanismene til slutt resulterer i at kroppens egne selvhelbredende mekanismer blir stimulert er godtatt av de fleste som anerkjenner at akupunktur og homeopati har en reell virkning.

Men hvordan dette fungerer, er fortsatt omdiskutert. En rekke ”abnormaliteter” jeg har observert opp gjennom årene har fått meg til å våge å trekke noen konklusjoner om i hvert fall en liten del av den virkningskjeden som eksisterer fra nålen eller homeopatipillen og fram til en stimulering av organismens selvhelbredende funksjoner.


Mine paradoksale observasjoner

Innen akupunktur:

  1. Det er en generell opplevelse og mening blant veterinære akupunktører at behandling av hofteleddsdysplasi (HD) er en av de mest effektive behandlingsprosedyrer som finnes. Flere kolleger over hele verden har uavhengig av hverandre meldt om en suksessprosent på 90 - 92 %. Til mitt kjennskap har det i de senere år vært minst tre retrospektive undersøkelser over effektiviteten av gullimplantasjon hos hund for å behandle HD. Den ene ble foretatt av den nå avdøde Jens Klitchgaard (100 hunder) 4), en av meg selv (50 hunder) 5), og den siste av Erhard Schulze (68 hunder) 6). Selv om disse tre veterinærene har brukt noe forskjellige prosedyrer og punkter, viser alle undersøkelsene en symptomatisk helbredelsesprosent på rundt 90 %. Det foreligger også tre dobbeltblinde undersøkelser, en fra Finland 7), en fra USA 8) og en fra vår egen Veterinærhøgskole 9). Alle disse tre undersøkelsene viser det eksakt motsatte av de kliniske resultatene; hundene ble ikke bedre, endel snarere verre, noen marginalt bedre.
  2. En annen observasjon jeg selv og flere av mine kolleger har gjort er at tilstedeværelsen av negative personer i stor grad eller totalt ødelegger virkningen av akupunktur. Særlig er dette observert av kolleger som hadde gode resultater av sin akupunkturbehandling mens de arbeidet alene, men etter at de ansatte en ”ikke-troende” kollega ble deres resultater av behandlingen stadig dårligere.
  3. En kollega i USA har rapportert følgende: ”Twenty-five years ago I had great results treating just GB29, 30, and BL54 in canine hip dysplasia. If I treat just these points today, I would see very little improvement in my patients. I agree that focus and mindset is a major part in one’s treatment protocol and point selection. In the treatment of hip dysplasia, you (i.e. Are) place a much higher degree of power on the use of LV03 than I do; therefore LV03 works for you but not for me. I treat many conditions for which I use only one needle, or implant only one point, but my focus is different from when I am treating hip dysplasia. We are getting back to focus and intent, the two most important factors in acupuncture”. En Tysk kollega repliserte følgende: ”Some years ago I had to open the Du Mai with Gb41 first in about 80% of my horse patients. Today it happens about once a week. Who changed? The horses or I?”

Innen homeopati:

  1. Et eksempel er de forsøk den kjente franske vitenskapsmannen Beneviste gjorde i Frankrike på midten av 1980-tallet. Han viste at effekt av høye fortynninger av aIgE fortsatte selv om aIgE var fraværende som fysisk materie, men i nærvær av vann som var potensert aIgE (homeopatisk aIgE). Beneviste måtte for å møte denne massive kritikken han fikk gjenta sine forsøk under observasjon av en gruppe kritiske vitenskapsmenn. Resultatet av disse nye forsøkene var at de høye fortynningene av aIgE var virkningsløse. Beneviste mente selv at bare det blotte nærværet av de kritiske personene var nok til å nulle ut (forandre) hans resultater, noe som da selvsagt ble avvist av hans kritikere. I 2001 har Professor Kröplin ved universitetet i Stuttgart vist at bare det varierende humøret til de forskerene som utførte spesielle sensitive forsøk er nok til at resultatene ble forandret i opptil 47%. På bakgrunn av dette synes det ikke lenger så søkt hva Beneviste påstod 21).
  2. En rekke forsøk blitt foretatt for å belyse virkningen av potenserte substansene 12) 13) 14). Mange forsøk har vist at homeopati har liten eller ingen virkning, men en meta-analyse rapporterte positiv effekt oftere enn en negativ effekt blant de studiene som skåret høyest på kvalitet 15). Den gjennomgående konklusjonen har vært at resultatene varierer fra forsøk til forsøk på en ikke forutsigbar måte.

Innen det biodynamiske landbruket:

  1. Her er det foretatt særlig omfattende kontroller av om potenserte substanser (homeopatiske remedier) har en virkning på levende organismer. Det Bio-dynamiske landbruket skiller seg fra det Organiske ved at bøndene på de Bio-dynamiske gårdene regelmessig bruker potenserte preparater/medisiner (kalt ”Preparatene”) til alle sine planter, både de friske (for å øke kvaliteten) og de syke (for å helbrede sykdom) 16). Opp gjennom årene er det foretatt en lang rekke forsøk og vurderinger for å kunne fastslå om det virkelig er noen forskjell på de Bio-dynamiske og de Organiske produktene. Disse undersøkelsene omfatter tusenvis av prøver, og er foretatt av Edith Lammerts, J. Bockemuhl og andre 17) 18). Resultatene har vært svært varierende, alt i fra Maria Thuns klare resultater til ingen resultater i det hele tatt. Igjen ser vi en uforklarlig variasjon i resultatene fra en person til en annen, en nesten ”personlig” påvirkning av resultatene.

Innen annen forskning:

  1. Viktor Schauberger 19) som i Østerrike i mellomkrigstiden utførte en rekke forsøk angående vannets egenskaper. Hans resultater forundret en rekke vitenskapsmenn, og Hitler selv innkalte mannen for om mulig å bruke hans resultater i sin krigføring. Senere har det vist seg at hans resultater vanskelig kunne repliseres av andre, selv om ingen har mistenkt Schauberger å fare med juks.
  2. Sir Jagadis Chandra Bose 20) er en av Indias mest kjente og i sin tid mest omdiskuterte vitenskapsmenn. Han viste, ved hjelp av sinnrike installasjoner, at plantene hadde et selvstendig og utviklet sjeleliv. Problemet var bare at heller ikke her kunne noen andre replisere hans forsøk, slik at en konklusjon kan være at det mer var hans egen påvirkning av forsøksmetodikken som gjorde at plantene syntes å være utstyrt med et sjeleliv.
  3. Professor Kröplin 21) fra Stuttgart som i sin forskning på krystallisasjonsmønstre og dråpeformer (sensitive forsøk) har vist at sinns-stemningen til vitenskapsmennene påvirket resultatet av forsøkene i en uventet stor grad. Han selv stipulerte denne påvirkningen til 47%. Dette vil kunne forklare hvorfor både Schauberger og Bose hadde de resultatene de hadde, mens andre ikke var i stand til å replisere dem.
  4. Innen kvantefysikken kan vi observere en tilsvarende uforklarlig variasjon 22), hvor resultatene varierer med den som utfører forsøket. Disse observasjonene er nå anerkjent innen kvantemekanikken, og en rekke forskere har vist denne muligheten både teoretisk og praktisk 23) 24) 25). Den første som beskrev denne kvaliteten av virkeligheten var Werner Heisenberg, som artikulerte denne innsikten om at ”vitenskapsmannen påvirker egenskapene hos de iakttatte objekter gjennom selve målingsprosessen” (Heisenbergs usikkerhetsprinsipp). Jeg vil anføre et lite sitat fra “The Tao of Physics” av Fritjof Capra: “In modern physics, the question of consciousness has arisen in connection with the observation of atomic phenomena can only be understood as links in a chain of processes, the end of which lies in the consciousness of the human observer”. Eugene Wigner har uttrykt dette som følger: “It was not possible to formulate the laws of quantum theory in a fully consistent way without reference to consciousness.” Wigner and others have argued that the explicit inclusion of human consciousness may be an essential aspect of future theories of matter”.
  5. En forsker og kjemiker ved Northwestern University i Evanston, Illinois, Bartosz Grzybowski, har vist at en dråpe med olje kan navigere seg gjennom en labyrint på en måte som indikerer intelligens og intensjon. Jeg har ikke studert forsøksoppsettet, og vet ikke om kjemikerens intensjon har spilt med i resultatet, men resultatene viser at ”noe” påvirker selv små oljedråper.

En fellesnevner for disse forsøkene og observasjonene er at alle viser områder hvor fenomener i høyeste grad er påvirkelige av den som utfører handlingen. Om dette også er tilfelle innen akupunktur og homeopati, vil det kunne forklare den betydelige diskrepansen vi kan observere mellom resultatene innen klinisk terapi og eksperimentelle kliniske forsøk. Om resultatene varierer med og er avhengig av tilstedeværelsen av terapeutens eller forsøkspersonens bevissthet, vil det kunne forklare at dobbeltblinde forsøk, hvor vi streber etter å eliminere slike personlige innflydelser, gir så dårlige resultater som rapportert

Et forsøk på en konklusjon: Moderne vitenskap med sin fokusering på objektivitet har innført dobbeltblinde forsøk, slik at førsøkslederens og eventuelt pasientens subjektive intensjoner og ønsker ikke skal påvirke eller farge resultatene. Men om disse subjektive, sjelelig-psykiske funksjonene som omfatter blant annet intensjonen virker inn som en vesentlig del av stimuleringen av pasientens selv-helbredende prosesser, vil dobbeltblinde forsøk nødvendigvis få et annet utfall enn retrospektive kliniske forsøk.

Om det forholder seg slik jeg her våger å antyde, vil dobbeltblinde forsøk ikke egne seg innen fagområdene homøopati og akupunktur, da resultatene her er avhengig av behandlerens nærhet, intensjon og empati.

Hvordan kan en reell helbredelse igangsettes av terapeutens intensjon?: Kroppens egne helbredende mekanismer som i denne sammenhengen igangsettes av de omtalte psykiske faktorene, er ofte eksakt de samme som blir stimulert av konvensjonelle terapier 26). Det er vist i forsøk at en slik placeboeffekt fører til reelle og identiske forandringer i hjernen, likt de som den ”virkelige” terapien fremkaller.

Dette temaet blir også inngående behandlet av Ario Conti fra Sveits 27), i hans beskrivelse og introduksjon av NIM, ”Neuro-immuno-modulering”, også benevnt ”Psyko-neuro-immuno-modulering”. Før 1987 ble NIM av de fleste betraktet med skepsis, men siden da har dette området innen medisinsk forskning opplevd stor anerkjennelse. Innen denne forskningen har man vist at psyken har direkte og reelle forbindelser til nervesystemet, som igjen er av den aller største betydning for påvirkning av hormonsystemet og immunsystemet, og derved er av den aller største betydning for de fleste sykdommer.

Disse sammenhengene er også beskrevet og påvist av den Norske legen Dr. Kaada 28). En slik påvirkning skjer ikke bare overfor humane pasienter, men i like så stor grad overfor dyr 29) 30). Dyrene er uhyre sensitive overfor terapeutens sinnsstemninger, følelser og intensjoner, så vel som overfor sin eier.


Praktiske resultater av mine konklusjoner: Om de antagelsene jeg her har fremført på grunnlag av mine observasjoner er riktige, vil det kunne ha betydning på fire områder.

  1. For det første vil vi måtte ta større hensyn til dyrenes psyke i vår behandling av og i våre forsøk på å bekjempe sykdom hos dyr.
  2. For det andre vil dette bety en helt ny innsikt i hvordan og hvorfor medisinske modaliteter som homeopati og akupunktur har de klare medisinske effektene de har i en klinisk situasjon.
  3. For det tredje vil dette kunne forklare hvorfor det er så vanskelig å bevise virkningen av medisinske retninger som homeopati og akupunktur ved hjelp av dobbeltblinde vitenskapelige forsøk.
  4. For det fjerde vil vi måtte lage en helt forskjellig forsøkskonstruksjon om vi vil forske innen felter som homeopati og akupunktur, konstruksjoner som tar hensyn til de beskrevne psykiske faktorene.

Summary

This article evaluates and explain the existing and often contradictionary results from numerous investigations on the effect of acupuncture and on homeopatic remedies and other potensiated substances like the Bio-dynamic preparations. The article try to explain the contradiction between the lack of results within blinded investigation and the often brilliant results within the clinics as a result of unknown influence from the therapist combined with the hope and belief of the patient.


Referanser:

  1. Eisenberg DM, et al., “Trends in alternative medicine use in the United States 1990-1997; result of a follow up national survey”, JAMA 1998; 280: 1569-75.
  2. NOU 1998 : 21, kapittel 7, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-21/id141407/?ch=8
  3. Hektoen L., ”Das Design von klinischen Studien zur Wirksamkeit von Homöopathika am Beispiel der bovinen Mastitis“, Zeitschrift für Ganzheitrliche Tiermedizin, Nr. 2/2002, 52 – 55.
  4. Proceedings of 22. annual International Congress on Veterinary Acupuncture, 5-8th September 1996, Spiez, Switzerland).
  5. Proceedings of 22. annual International Congress on Veterinary Acupuncture, 5-8th September 1996, Spiez, Switzerland).
  6. Zeitschrift für Ganzheitliche Tiermedizin, 3/98, side 103-105.
  7. Bebchuk et al (1998) Double-blind study to evaluate the clinical response to gold bead acupuncture as a treatment in dogs with naturally occuring hip dysplasia. Communication from Dept. of Small Animal Clinical Sciences, Michigan State University.
  8. Hielm et al (1998) Double-blind study to evaluate the clinical response to gold bead acupuncture as a treatment in dogs with naturally occurring hip dysplasia.
  9. Jäger, Gry: ”Alternativ behandling av hofteleddsdysplasi i en hundemodell. Resultater ved stimulering med gullimplantater i akupunkturpunkter”. Dette er ennu ikke publisert.
  10. Beneviste J. Et al. (E. Davenas, F. Beauvais, J. Arnara, M. Oberbaum, B. Robinzon, A. Miadonna, A. Tedeschi, B. Pomeranz, P. Fortner, P. Belon, J. Sainte-Laudy, B. Poitevin), ”Human basophil degranulation triggered by very dilute antiserum against IgE”, Nature, Vol. 333, No. 6176, pp. 816-818, 30th June, 1988 C Macmillan Magazines Ltd., 1989.
  11. Benveniste-saken, homøopati og vitenskap. Av Arild Jervell, Turnuslege ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal http://www.viten.com/tema/hukommelse/jervell.htm
  12. Coulter H., “Homeopatic Science and Modern Medicine”, North Atlantic Books, 1980.
  13. Linde K., Wayne B. J., Melchart D., Worku F., Wagner H., Eitel F. “Critical Review and Meta-Analysis of Serial Agitated Dilutions in Experimental Toxicology”, Human & Experimental Toxicology, 1994; 13:481-92.
  14. Vaarst M., “Veterinær homeopati: Baggrund, principper og anvendelse med speciell fokus på økologiske melkekvegbesetninger – et litteraturreview”, Statens husdyrbrugsforsøk, Denmark, Beteraktning nr. 731, 51 sider, 1996.
  15. Linde K., Clausius N., Ramirez G. et al., “Are the clinical effects of homeopathy placebo effects? A metaanalysis of placebocontrolled trials”, Lancet 1997; 350 (9081): 834 - 843.
  16. Steiner R., ”Geisteswissenschaftliche Grundlagen zum Gedeihen der Landwirtschaft”, 8 foredrag holdt i Koberwitz 7 – 16 juni 1924, oversatt og utgitt av Kosmos forlag, Stockholm 1975, ISBN er ikke oppgitt i boken.
  17. Bockemühl J., “Vom Leben des Komposthaufens“, Elemente der Naturwissenschaft, Dorncah (CH) 1978, 29, 2, 1-67.
  18. Dongen M. van, “Effects of bio-dynamic seed ash preparations and moon constellations on germination of Rumex obtusifolius in a pot trial”, Internal report Louis Bolk Institute, Driebergen (NL), 1992.
  19. Victor Schauberger: pioner for en biologisk teknologi. -  1987. - (ISBN 82-7317-220-1).
  20. Sir Jagadis Chandra Bose and the Indian response to Western science New Dehli : Oxford University Press, 1999 (ISBN 0-19-564874-9).
  21. Kröplin B., “Welt im Tropfen”, Gutesbuchverlag ISD – Universität Stuttgart, 2001, ISBN: 3-930683-64-6, 83 sider.
  22. Capra F., ”Fysikkens Tao”, (originalutgivelse ved Bantam Books, New York, 1975, ”The Tao of Physics”), norsk oversettelse ved Regnbueforlaget 1985, ISBN 82-7223-027-5), 287 sider, 215 - 227.
  23. Bohm D., “Hidden Variables and the Implicate Order”, Zygon, vol. 20, nr. 2, USA 1985.
  24. Lawden D. F., “A Berkeleyan Model for Psychic Phenomena”, Psycoenergetics, vol. 5 1983, Gordon and Breach Science Publishers Inc, England.
  25. Walker E. H., “International Journal of Quantum Chem.”, vol. 11, 103, 1977.
  26. Stubhaug B., intervjuet av Sylvi Leander i Aftenposten den 12 januar 2002.
  27. Conti A., “Oncology in Neuroimmunomodulation, what progress has been made?”, Annals of the New York Academy of Sciences, 2000, vol: 917, 68 – 83.
  28. Kaada B., ”Placebogåten mot sin løsning”, Tidsskrift for den Norske Legeforening, 1986, 106, 535-641 og 686.
  29. Thoresen A., ”Verifizierung von Akupunkturerfolgen – Ein Diskussionsbeitrag“, Zeitschrift für Ganzheitliche Tiermedizin, Nr. 1/1999, 20-21.
  30. Thoresen A. ”Veterinærmedisin, Alternative og Komplementære metoder”, Are Thoresen Veterinærservice, Sandefjord 2002, ISBN 82-994172-4-4, 621 sider, 49-78.