Jordas elektromagnetiske felt

Jeg vil her henvise til Dr. Beckers forskning og konklusjoner. De vesentligste konklusjonene er følgende;

Biorytmer

Kroppen styres av biorytmer, og variasjonene i våre prosesser er manifestasjoner av disse rytmene.

Vår organisme påvirkes også av de livsrytmene vi underlegger oss selv, og som medfører at vi vanligvis sover, spiser og arbeider til bestemte tider.

Elektromagnetiske felt påvirker oss fra omverdenen. Denne påvirkningen møter vi i hverdagen som lyd, lys og annen elektromagnetisk stråling som vi normalt ikke oppfatter med sansene. Vi påvirkes av elektriske felt, radio og TV, høyfrekvent stråling som alfa-, beta- og gammastråling, kosmisk stråling og “jordstråling”.


Alle disse typer elektromagnetiske felt interfererer med hverandre, og disse kompliserte mønstrene påvirker kroppens organer, prosesser og biorytmer. Påvirkningen vil således variere fra individ til individ og fra sted til sted.

Man kan derfor ikke forutsi hvilke mennesker eller dyr som får problemer, hvilke steder som gir problemer eller hvilke problemer som oppstår, men det er svært viktig å kunne være i stand til å diagnostisere årsaken.

Som Dr. Becker konkluderer er det viktig å begrense de menneskeproduserte og kunstige feltene, for sterke naturlige felt, men i minst mulig grad forstyrre jordas normale elektromagnetiske og magnetiske felt.

Jeg vil i det følgende beskrive noen av de symptomer og virkninger man kan vente seg av for sterk jordstråling (kryssende) vannårer) eller andre elektromagnetiske felt.


Jordstrålingens patologiske virkninger


Planter

Virkningen av jordstråling på planteveksten ble nøye kartlagt i slutten av attenhundretallet, og de første observasjonene kommer fra Tyskland. Der har man registrert at frukttrær, særlig epletrær, forsøker å vokse vekk fra jordstråling. De blir skjeve, forkrøplede, de kan dele seg (stammen kan dele seg i to), og grenene som vokser i strålingssonen forkrøples.

Kirsebærtrær og morelltrær danner kronglete grener og svulster slik vi ofte ser på bjørketrær.

Svulster på bjørk er utbredt i områder med sterk stråling. Her kan man se hele grupper av bjørketrær fullsatt av de såkalte kråkereir eller kreftsvulster.

I prydhekker kan man tydelig se sterke strålingssoner ved at buskene har små og få blader og ser dårlig ut.


Det er vist at disse svulstene på trær er forårsaket av virus, men det forklarer ikke hvorfor enkelte trær blir angrepet og andre ikke. Det er som hos mennesker; vi er omgitt av virus og bakterier, men bare under bestemte forutsetninger slår det ut i sykdom. Det er derfor viktig ikke å forklare sykdom med tilstedeværelsen av virus eller bakterier, men heller med en reduksjon av organismens motstandskraft. En slik reduksjon i motstandskraften ser ut til å forekomme når vi eksponeres over lengre tid for elektromagnetiske felt, f.eks. jordstråling, elektriske installasjoner, TV, mobiltelefoner eller gulvvarmekabler.


Dyr

Dyr som står over jordstråling er mer utsatt for betennelser enn dyr som ikke står slik til, almentilstanden og immunsystemet blir svekket. Det er i særlig grad stress som nedsetter effektiviteten i immunsystemet, og vi kan lett tenke oss at langvarig elektromagnetisk påvirkning fører til stress og dermed nedsatt immunforsvar. Behandling av slike dyr er ofte vanskelig.

De dyr som kan velge oppholdssted selv, ser ut til å unngå strålingssoner. Dette gjelder de fleste kjente husdyr.


Strålingssøkende dyr

Enkelte dyr ser ut til å søke strålingsbelastede oppholdssteder. Dette er dyr som i tradisjonen ofte assosieres med mørke eller onde krefter. Slike dyr kan være ugler, flaggermus og katter.

Men også andre dyr viser affinitet til jordstrålingen så som maur, bier og veps. Det er vist at bier som svermer, som regel slår seg ned i trær hvor det er sterke strålingssoner.

Man har gjort forsøk med å avskjerme maurtuer fra jordstråling, og resultatet har vært at maurene året etter forlater tua. De vil ikke overvintre i en tue hvor det ikke er stråling. Maurstiene legges også til strålingssoner, og man kan ofte ut fra en maurtue se strålingssonene ut fra der maurstiene er lagt.

Selv om dyr som sådan unngår å oppholde seg på jordstrålingssoner, velger de ofte slike soner for sine stier. Om vi tar i betraktning at tilveksten er mindre langs slike soner, vil det være naturlig for dyrene å ta seg fram der det er lettest fremkommelig. På den måten kan en ikke si at de velger å følge jordstrålingssoner, men de velger minste motstands vei. Denne kombinasjonen av minste motstands vei og strålingssoner, kan forklares ved hvordan strålingen oppstår og hva den inneholder av informasjon, se senere i artikkelen.


Mennesker

Når det gjelder mennesker, påvirkes disse liksom dyrene negativt av for sterke eller kvalitativt uheldige elektromagnetiske felt (jordstråling eller andre felt). Her kan jeg nevne atskillige eksempler av egen erfaring.

Det er i dag sterke indisier på at stråling fra kraftledninger og transformatorer er årsak til sykdom på mennesker når de i lengre tid oppholder seg under eller i nær tilslutningen til slike. Flere observasjoner i forbindelse med barnehager og bolighus som ligger under høyspentledninger ser ut til å vise en negativ effekt på helsen.



Beskyttelsesmetoder mot for sterk stråling


Først vil jeg få presisere at det bare er områder med for sterk stråling vi bør unngå eller avskjerme. Det er i de senere år mennesker som har skjermet hele huset mot alle typer stråling. Dette vil også fjerne det mulig helsebringende og nødvendige jordfeltet, noe som kan gi problematiske konsekvenser for våre biorytmer.


Prinsipielt er det seks metoder å beskytte seg mot elektromagnetiske felt (stråling) på;

  1. variere påvirkningen
  2. flytte fra påvirkningen
  3. skjerme for påvirkningen
  4. avlede strålingen
  5. oppsamle eller magasinere strålingen
  6. modifisere strålingen

a) Variasjon
Dette er kanskje den beste måten å behandle problemet på. Det viser seg i praksis at problemene oppstår når kroppen gjennom lengre tid påvirkes på samme måte eller av samme type frekvens eller stråling. Om man da regelmessig skifter oppholdsplass for dyrene, arbeidsplass eller soverom (for mennesker) unngår man lengre tids negativ påvirkning.

For mennesker kan dette gjøres ved at man én måned ligger med hode den ene veien i senga og neste måned ligger med hodet andre veien i senga og om man har dobbeltseng, ligge på den andre plassen i senga, først hodet ene veien, så hodet andre veien.

b) Flytting
Om vi ønsker å flytte fra soneområdet, må dette først påvises. Deretter må vi finne et sted hvor det ikke er for sterk stråling.

c) Skjerming
Dette er muligens det mest interessante og viktige punktet i og med at de fleste av plasshensyn og økonomiske hensyn kan ha vanskelig for å finne nye sengeplasser/oppholdsplasser eller regelmessig variasjon for seg selv og dyra.

Skjerming bygger på tre metoder;

d) Avledning
Til avledning av strålingen benyttes strømførende ledninger, vanligvis en kobbertråd av forskjellig tykkelse som spennes rundt boksen, båsen, senga, stolen eller stedet som skal avskjermes. Denne ledningen opplades over en viss tid, og må da avlades ved å legges på bakken eller vaskes. Det er også gjort forsøk på å jorde denne ledningen, og det ser også ut til å fungere.

Visse andre materialer ser også ut til å kunne skjerme eller avlede elektromagnetisk stråling.

  1. Torv, myrtorv. Det er produsert liggeunderlag av myrtorv som ser ut til å kunne stoppe eller modifisere virkningene av strålingen (Älma, Sverige).
  2. Videre ser strålingen ut til å bli stoppet av blyplater, men de må ha en anselig tykkelse. Ifølge tyske forsøk må det være flere cm tykke blyplater. Tynnere blyplater (noen millimeter tykke) blir etter et par måneder gjennomhullet av strålingen. Dette kan man se elektronmikroskopisk. Det ser også ut til at de mister sin virkning i løpet av noen måneder.

e) Oppsamling eller magasinering av strålingen
Jeg har her sett brukt et slags kondensatorsystem av plastlag. Man har lagt 15-20 lag plast under senga, og dette ser ut til å fungere et par måneder. Hvordan dette skal kunne gjøres for store dyr vet jeg ikke, men for små dyr skulle det ikke være noe problem. Deretter må plasten avkondenseres. Dette gjøres ved å legge plasten på bakken, vaske den eller på en eller annen måte avmagnetifisere/avelektrifisere den.

f) Modifisering av strålingen
Under punktet modifisering av strålingen, kommer bruk av magneter. Hvis man utsetter strålingen for et magnetisk felt ser det ut til at man kan modifisere det elektromagnetiske feltet på en slik måte at det ikke virker sykdomsfremkallende. Jeg har sett flere typer magnetopplegg, sterke og svake magneter, som har modifisert jordstrålingen på en måte så den patologiske virkningen forsvinner.

Bruken av torv kan kanskje sies å komme inn under denne gruppen, da det virker som om torven modifiserer strålingen mer enn den skjermer eller avleder den.


Påvisning av stråler

Man rår her over vesentlig to metoder. Disse er:

  1. Bruk av levende organismer.
  2. Bruk av apparater.

a) Patologisk påvisning ved hjelp av levende organismer
Ved bruk av levende organismer påviser man strålingseffekten eller den virkningen den har på levende organismer. Jeg vil her henvise til beskrivelsen av hvordan strålingen virker på planter, dyr og mennesker. Strålingen kan da påvises ved at man observerer virkningene på hekker, vekst av planter, vekst av frukttrær, hvor plantene ønsker/ikke ønsker å være, og ved sykdom hos mennesket. Denne metoden tar lang tid og er ikke egnet til forebygging av sykdom.


Ønskekvisten

Tyske forsøk i mellomkrigstiden med flere hundre studenter, viste at en del mennesker reagerer umiddelbart ved påvirkning av sterk stråling. En del mennesker føler ubehag, svimmelhet og ser prikker for øynene (vibrerende syn). Det ble foretatt blodtrykksmålinger mens særlig følsomme personer gikk over sterke strålingssoner, og det ble påvist et blodtrykksfall på opptil 20-30 mm kvikksølv. Disse reaksjonene formidles av det parasympatiske nervesystemet (det autonome nervesystemet). Dette nervesystemet er uten kontroll av viljen, og det påvirker hjerteslag, blodtrykk, blodsirkulasjon, fordøyelsesorganene og andre organfunksjoner. Disse endringene som forekommer når en sensitiv person befinner seg over en strålingssone kan da påvises enten ved å måle blodtrykket eller som det ble gjort i gamle dager, ved å holde en gjenstand (pendel, kvist eller lignende) i hendene. Denne gjenstanden oppfører seg da annerledes, muligens på grunn av spenning i kroppen.

b) Tekniske apparater
Elektroniske måleinstrumenter som kan påvise elektromagnetiske felt finnes i handelen, og disse gir en mer objektiv, kvantitativ påvisning. De har dog den ulempen at de ikke skiller mellom sykdomsfremkallende og ikke-sykdomsfremkallende stråling (kvalitativ), hvilket sannsynligvis er innebygd i reaksjonen til en kvistgjenger.

Det er dog en annen oppfatning og forklaringsmodell som kan forklare de fleste av de her refererte fenomenene, til og med at bier slår seg ned i bestemte trær eller at maur følger bestemte veier.


Del 2 – min oppfatning av jordstråling


Først litt om mine opplevelser med jordstråling

Da jeg i årene fra 1972 begynte å interessere meg for det fenomenet som kalles jordstråling, hadde jeg mange kilder og tradisjoner å forholde meg til, og til å lære av.

Det var dog mange fenomener jeg observerte som måtte stille kritiske spørsmål ved tradisjonene, og den gjengse forklaringen av fenomenet.

Da jeg etter hvert i min omgang med jordstråling ble i stand til å se denne, til ved selvsyn å observere denne typen energi, har min oppfatning av jordstrålingen forandret seg meget.


Så litt om mine opplevelser med jordstråling
Sommeren 1985 jeg plutselig, på en fjelltur sammen med en dreven vannårepåviser, ”vannårer”. De var som svarte, glinsende slanger, med en tykkelse på rundt 50 – 150 cm, som snodde seg bortover fjellet. Senere kunne jeg se dem i skogen og ved havet. Enda senere, når min sensitivitet for dette fenomenet økte, overalt. Men i begynnelsen så jeg dem bare der de var spesielt sterke, for eksempel på Mølen (der hvor Raet går ut i havet ved Brunlanes i Vestfold), hvor alle gravhaugene fulgte en slik spesielt sterk vannåre eller ley-line. Også ved ”New Grange” i Irland så jeg at graven var lagt over en slik spesielt sterk vannåre.

Nå skal vi senere se at det kan stilles et stort spørsmålstegn ved om gravene virkelig er plassert over eller langs disse sterke ley-lines, eller om de har dannet seg ut i fra den menneskelige aktiviteten og sterke emosjoner i forbindelse med gravlegginger, ofringer eller annet av lignende karakter. Ofte kan man nemlig se at gamle graver var ”lagt” over vannårer, liksom kirkegårder, hellige steder, kirker eller offersteder. Det kunne for meg se ut for, og dette har alle andre kvistgjengere også registrert, at man i gamle dager virkelig så all denne jordstrålingen, og la alle de hellige stedene, veiene mellom dem og veier generelt nettopp på eller i følge med ”vannårene”. Man fikk på denne måten inntrykket av at de gamle forfedre var mer eller mindre synske alle sammen.

Nå er det for meg etter hvert blitt mer og mer usikkert om de gamle gravene og alle de andre beskrevne strukturene virkelig ble lagt på/over jordstrålingslinjer, eller Ley lines som de kalles på Engelsk, eller om disse Ley lines har dannet seg etterpå, nettopp fordi disse gravene er lagt der de er, nettopp som et resultat av den menneskelige bevissthet.

Jeg oppdaget etter hvert at når man bygget et hus, konstruerte et prøvefelt eller beskjeftiget sin bevissthet med jordens oppbygging eller struktur, at dette i seg selv skapte Ley lines. Det neste jeg til min store forbauselse observerte var at ved å imaginere en slik vannåre på et sted hvor den ikke var, ville mennesker med evne til å finne vannårer finne den hvor jeg imaginerte den, altså at jeg skapte en jordstrålingssone ut i fra min bevissthet. Likeledes kunne jeg imaginere den bort fra der den opprinnelig hadde vært, altså at jeg kunne flytte den. Ved å se vannårer fikk man altså en slags makt over dem. Men om dette da var, som jeg tidligere hadde trodd, og som mange tror, strålingstyper bundet til strukturer i jorda eller vannførende fjellsprekker, da var det jo utenkelig at jeg med tankens og viljens makt kunne flytte dem!

Under et kurs i Tyskland jeg holdt for veterinærer om akupunktur på hest, hadde kurslederen engasjert en kvistgjenger som ettermiddagsutflukt på den siste dagen. Hun skulle vise oss hvordan man kunne påvise jordstråling. Jeg stod litt på avstand, og benyttet denne anledningen til å teste om jeg kunne flytte vannårer. Kurslederen, som var en av Tysklands mest anerkjente vannårefinnere, kvistgjengere, påviste først, for seg selv, diverse vannårer, merket dem av med skilt for så å kunne/skulle påvise dem igjen sammen med kursdeltagerne. Da hun skulle påvise dem for kursdeltagerne, flyttet jeg alle sammen 50 meter bort, slik at hun ikke fant noe som helst, noe som var en sterk frustrasjon for henne. Allikevel; det viste for meg at vannårer var noe langt mer mystisk enn jeg tidligere hadde trodd.

Dette viser at jordstråling, vannårer, Ley lines, på en eller annen måte er relatert til den menneskelige psyke, og til det som menneskene i alle tider før oss har gjort, tenkt eller konstruert. Det gjelder kanskje også dyr, det har jeg ikke undersøkt ennå.

Allerede in den første Engelske litteraturen om jordstråling og Ley lines, antyder både Alfred Watkins (den første som vitenskapelig og systematisk beskrev Ley lines) og Paul Devereux (nåtidig kjenner av jordstråling) at Ley lines på en måte er ”skapt” av menneskelig aktivitet.

Den levende natur har en lignende stråling som det som jorden har, noe som igjen viser at denne typen stråling har relasjon til alt levende, og i så måte ikke bare til den menneskelige bevissthet, men også til alt levende, trær og dyr, ja kanskje jorden selv.

Min læremester i akupunktur, Dr. Georg Bentze, fortalte meg en gang følgende; han var tilkalt til et fengsel for å undersøke sengeplassene til de innsatte. Der fant han usedvanlig mye stråling. Han ”renset” disse sengeplassene for stråling (jeg vet ikke på hvilken måte), og fangene følte seg bedre med hensyn til søvn og velbefinnende. Men, etter bare noen få måneder, var all den negative strålingen tilbake. Den ble dannet på nytt av tilstedeværelsen av personer med ”feil” eller destruktiv tankegang.

På en skitur i skogen den 4. februar 2006 jeg plutselig denne typen stråling som er relatert til levende vesener, denne mer levende formen for energi, som et slags nettverk mellom trærne, et slags art av Matrix mellom trærne, mørke slanger eller vannstrømmer, alt av forskjellig kraft og tykkelse. Mye likt den slags strømmer jeg ser som vannårer eller jordstråling, bare at den såkalte jordstrålingen er mer ubevegelig enn den levende strålingen. Strømmene fra den levende strålingen gjennomvevde hele naturen, de gårdene jeg gikk forbi, de trærne jeg passerte; ja alt levende. Jeg så hvordan disse kraftlinjene strømmet fra skogen og omfavnet låver hvor det stod kuer, grisehus og våningshus. Hvor det var dyr var det en langt større og sterkere kontakt enn der det ikke var dyr. Dette er kanskje grunnen til at vi føler oss forbundet med dyrene og naturen, at vi da føler oss tilknyttet en større sammenheng.

Men også gikk disse kraftlinjene, dette totale nettet, fra tre til tre, og fra mennesker til trær. De var sterkere mellom trær av samme art, og mellom dyr av samme art, og mellom mennesker imellom, men de gikk også mellom trær av forskjellig art, og mellom dyr av forskjellig art. Denne opplevelsen fikk meg til å forstå at hele skaperverket er vevd sammen i en eneste stor sammenheng, og at om noe forandres eller forsvinner, så vil det påvirke alle. Om noe i denne helheten lider, vil helheten lide.

Jeg har lenge syntes at indianerstammer som uttrykte at verdens velbefinnende og bestående var avhengig av akkurat deres stammes eksistens, eller at nettopp de utførte spesielle ritualer, var noe selvsentrert. Men etter å ha opplevd dette totale nettverket som binder jorden, naturen og mennesket sammen, og opplevd dets relasjon til den menneskelige tanke og vilje, og å ha følt meg mer og mer som en deltager i dette, våknet følgende bevissthet; jeg er en uatskillelig del av dette nettverket. Om jeg blir borte vil ikke verden lenger være den samme. Den vil på et vis forgå. Da forstod jeg den refererte innstillingen til indianerne, og jeg forstod at denne ”barnslige og selvsentrerte” holdningen bare var et uttrykk for at de, som naturfolk, vandret i denne ”holismen” hele livet.


Jordstråling som navigasjonssystem for dyr, vår innebygde GPS.
Om det er slik at alle bevegelser av dyr, fugler eller fisk etterlater et spor, et spor som blir mer og mer tydelig jo flere som har beveget seg langs samme rute, så vil dette også gi en god forklaring på dyrs, fuglers, insekters og fiskers navigasjonsevner. Dette systemet vil da også inneholde informasjon om hva som hendte på denne reisen, hva slags vilt eller vann som befinner seg langs ruten, hva slags honning som ble funnet eller om det er fiender å vente. De dyr som da er i stand til å hente ut denne typen informasjon, velger da å oppholde seg over strålingssoner, og blir beskrevet som strålingssøkende dyr. I virkeligheten er det da spesielt sensitive dyr som gjør det, som katter, bier og kråker.

Det finnes de mennesker som kan fortelle om og føle hva som har hendt på visse steder, som får bilder eller imaginasjoner av tidligere tiders hendelser. Dette kan også forklares ut i fra denne teorien. I noen tradisjoner beskrives en ”kronikk”, en slags historiebok, hvor alt som har hendt finnes. Den kalles ”Akasha-kronikken”. Kanskje disse to fenomenene er beslektet?

Noen konklusjoner av disse observasjonene;

  1. Jordstråling er relatert til livet og levende veseners bevissthet som sådan, sådan at alle handlinger og viljeshandlinger og tanker etterlater ”strålingsspor”.
  2. Dyr følger ikke nødvendigvis stråling, i hvert fall ikke første gangen, men strålingen dannes når dyr følger visse fár. Senere kan andre dyr selvsagt følge de dannede strålingsmønstrene, og på den måten kan man si at dyr ofte følger Ley lines eller ”vannårer”.
  3. Bier slår seg ikke ned i trær som står over stråling, men strålingen dannes etter at biene har slått seg ned. Senere kan selvsagt bier slå seg ned hvor tidligere svermer har hvilt, og de kan da finne denne plassen ut i fra strålingen.
  4. Strålingen kan således betraktes som et spor som alt levende etterlater seg. Det er vist at flere dyrearter bruker stråling for å følge spor, orientere seg eller finne fram.
  5. Jordstråling dannes av våre og andre veseners tanker (i den grad de har tanker) og handlinger, gjennom alle tider.
  6. Behandling av pasienter som har blitt syke av jordstråling blir vanskeligere, da jordstrålingen vil gjenskapes på den nye sengeplassen. Derfor bør syke stadig forandre sin sengeplass i stedet for stadig å ”skjerme av” for strålingen.
Image of Nure-onna Snake Woman

Nure-onna Snake Woman


En enkel metode for detektering av strålepåvirkning hos en pasient

Jeg har utviklet, eller snarere oppdaget, en ganske enkel metode for å kunne påvise om kroppen eller pasienten er under påvirkning av en vannåre, i hvilken vinkel den treffer kroppen og fra hvilken himmelretning den kommer. Når disse parameterne er klarlagt, vil vi kunne vite hvilke organer som blir negativt påvirket, i hvilken retning vi skal flytte senga eller hesten og eventuelt hvordan vi skal ligge for å bruke strålingen terapeutisk.

For å undersøke dette, trenger vi en gjennomsiktig plastfirkant på 5x5 cm. På denne tegner vi med vannekte, svart tusj den figuren som vises her i grønt (den svarte pilen skal ikke tegnes, den skal forklares senere).

vannaare.test.01.figur.jpg

Figur for å teste stråling.


Denne figuren holdes så foran øret, mens vi nøye kontrollerer Nogiers puls (RAC – VAS). Dette er den pulsreaksjonen som Dr. Nogier har oppdaget og beskrevet. Øret representerer kroppen, slik som i øreakupunktur. Om vi da får en RAC-reaksjon når plastfirkanten holdes som vist på denne tegningen;

vannaare.test.02.plassering.jpg

Hvordan test figuren skal holdes ved øret, for å teste stråling.


Så betyr det at vannåren, eller jordstrålingen, treffer kroppen 90o på medianplanet (lengderetningen). Da må pasienten flytte sin soveplass lenger i fot-retningen eller i hode-retningen, ikke til siden.


Hvordan behandle pasienter som er syke av strålepåvirkning?

Tidligere i denne artikkelen har jeg redegjort for hvordan man kan skjerme en pasient mot stråling, og det er jo på sett og vis en form for behandling.

Det finnes også en enkel metode for direkte behandling, og ikke bare skjerming. For å forstå denne metoden er det viktig å være klar over hvordan strålingen konkret virker inn i kroppen.
Denne virkningen er avhengig av;

  1. Strålingens egenart (vannårens egenfrekvens).
  2. Himmelretningen hvor strålingen kommer fra (vannårens geografiske retning).
  3. I hvilken vinkel med kroppens medianplan strålingen treffer kroppen.

Strålingens egenart er det lite å gjøre med, og den avgjør i hvor stor grad strålingen interfererer med kroppen.
Himmelretningen hvor strålingen kommer fra avgjør for en stor del hvilke organsystemer som belastes.

Dette er et viktig punkt for dyr som står oppbundet (kyr) og for mennesker som sover i samme seng hver natt. Fra de forskjellige himmelretninger strømmer forskjellige energier;