Akupunktur og kreft

Av Are S. Thoresen DVM
Veterinær akupunktør osteopat homeopat agronom


Som vi tidligere har vært inne på er alle prosessene i kroppen sunne. Fra et holistisk synspunkt vurderer man også de prosessene som styrer en kreftsvulst som totalt normale, ja endog særdeles sunne, men uten kontroll.

Det normale for en celle er å vokse og formere seg. For mange dyr og planter foregår denne prosessen livet igjennom. Det er bare hos høyere dyr at veksten stopper opp ved en viss alder. Det er likeledes hos disse artene at kreft er en "vanlig" sykdom. Om vekstprosessene får, og skal fortsette livet igjennom, opptrer kreft i langt mindre grad.

Når veksten skal stoppes og den fysiske utviklingen hemmes, så er det de kontrollerende prosesser som trer i funksjon. Disse kontrollerende prosessene er i økende grad tilstede jo høyere utviklet individet er, og de når sitt maksimum hos pattedyrene. Hvis disse kontrollerende prosessene svikter sin oppgave, vil vekstprosessene på ny kunne dominere, og kreftsvulsten blir et faktum. Kontrollen foregår i vesentlig grad via genene, og derfor vil det være viktig at disse genene vil kunne slåes på og av. I kreftceller har man sett at manglende kontroll vil kunne føre til at ”vokse-gener / kreftgener” vil slås på. Likeledes vil disse genene kunne slås av, ved en vellykket helbredelse eller gjeninnføring av kontrollen.

Årsakene til at de kontrollerende prosesser svikter sin oppgave, kan være mange; sjokk, psykisk belastning, stress i form av lyder, synsinntrykk, tilsetningsstoffer, elektromagnetisk påvirkning (høyspentledninger) og alle de fremmede faktorer som påvirker oss og våre dyr daglig. Forstyrrende faktorer som disse vil føre til at vår indre kontroll belastes og mister sitt herredømme.

Enhver terapi innen det naturmedisinske felt tar sikte på å sette kroppen i balanse, styrke de kontrollerende mekanismene, sedere overskudd og stimulere ethvert underskudd.

Det er opp gjennom tidene utviklet utallige metoder for å forsøke å gjenopprette kontrollen, fra meditasjon til mer eller mindre vegetariske dietter.

Vi skal heller ikke undervurdere viktigheten av skolemedisinens bestrebelser på å finne metoder til å hemme eller drepe kreftcellene, selv om disse metodene vanligvis angriper symptomene mer enn årsakene.

Innen holistisk medisin er det viktigst å stimulere kroppens kontrollerende prosesser. Dette er dens selvhelbredende potensiale.

Om vi setter i gang med stimulerende terapier, vil vi kunne risikere å gjøre vondt verre ved å stimulere eventuelle svulsters vekst.


Å stimulere kroppens kontrollerende prosesser som er i underskudd gjøres ganske enkelt ved å finne underskuddet og behandle dette. Denne måten å se sykdom på gjennomsyrer hele denne boka, og er grunnlaget for all min behandling.

Behandling av pasienter som har utviklet kreft

Med de metodene jeg har beskrevet i denne boka, er det umulig å behandle selve kreftsykdommen. Man kan bare behandle det underskuddet en organisme har, den svikten i kontroll som beror på dette underskuddet. Det er med andre ord bare mulig å stimulere kroppens selvhelbredende potensiale med naturmedisinske metoder.

Det er to måter å finne dette underskuddet på;

  1. Via en pulsdiagnose
  2. Via en meridiandiagnose

La oss ta bryst/jur-kreft som et eksempel. Den har oppstått i det nøyaktig forløpet av magemeridianen. Vi må da nøye unngå å stimulere denne meridianen, siden det er et ukontrollert overskudd i denne meridianen som har vært årsak til at cellene har begynt å vokse. Den prosessen/meridianen som kontrollerer magemeridianen er levermeridianen/prosessen, som da har mistet sin kontroll over magemeridianen/prosessen, siden levermeridianen kontrollerer magemeridianen. Det reelle underskuddet, som som oftest da er Ko-faren, må ene og alene stimuleres og ingen annen meridian eller prosess må stimuleres i behandlingsperioden. Andre terapier som stimulerer leveren kan selvsagt kombineres med dette.

Denne metoden har jeg forsøkt gjennom flere år, og flere kolleger både i USA og i Australia har etter mine anvisninger også forsøkt den. Resultatene har vært svært oppløftende. Over 90% av alle pasienter med en kreftdiagnose har vist tydelig bedring i livskvalitet, i form av økt livslyst, bedre søvn, økt matlyst og blankere pels. Fra 0% til 70%, avhengig av svulsttypen, har svulstene enten forsvunnet, stoppet opp i veksten eller blitt omdannet til bindevev i løpet av noen måneder.

Den aller første pasienten jeg forsøkte denne metoden på, var en Dachs-hund. Den hadde en rekke svulster i juret, og sannsynligvis metastaser i lungene. Jeg behandlet LV03, og etter få uker var svulstene så godt som borte. Gjett hvem som var mest forbauset, hunden, eieren eller jeg.

Med disse erfaringene om hvordan pasienters svulster reagerte ved behandling utelukkende av kroppens underskudd, kontaktet jeg først Kreftforeningen. Jeg forela dem mine resultater i 1999, og de ønsket et pilotforsøk gjennomført.

De ønsket også at dette kunne gjennomføres i samarbeide med Norges Veterinærhøgskole, eventuelt en annen veterinærhøgskole.

For det forberedende arbeidet fikk jeg bevilget kroner 25000, (i brev fra Norsk kreftforening datert 26. oktober 1999), med løfte/utsikt for ytterligere midler for gjennomføringen av selve forsøket.

Kontakt med Norges Veterinærhøgskole

Jeg tok saken opp med NVH, og fikk i brev, datert 23. februar 2000, positiv tilbakemelding fra rektor Professor dr. med. vet. Hallstein Grønnstøl om at ISM (institutt for smådyrsjukdommer) var villig til å påta seg dette prosjektet om det kunne fullfinansieres utenfra. Han skrev også at NVH var interessert i nettopp slike prosjekter, men når alt kom til alt var det for sterke krefter som ikke ville ha dette forsøket. Det ble derfor skrinlagt.

Kontakt med Radiumhospitalet

Jeg forstod at jeg måtte via et pilot-forsøk bevise mine resultater, og tok kontakt med Dr. Ottestad ved radiumhospitalet. Han virket interessert i metoden, og bad meg nøye å notere ned alle mine pasienter som hadde utviklet svulster i løpet av ett år. Spesielt skulle jeg måle omkrets og diameter på alle svulstene, og notere deres utvikling. Han gav meg til og med et måleinstrument for å gjøre dette. Om dette virket positivt, skulle vi diskutere metoden ytterligere. Resultatene i løpet av dette året var svært positive for alle krefttyper, særlig brystkreft, hvor alle de ondartede svulstene sluttet å vokse.

Men da jeg forsøkte å forelegge disse resultatene for Dr. Ottestad, fikk jeg ikke engang et svar fra ham, selv om jeg sendte resultatene flere ganger og i flere former. Resultatene er som sammenstillet nedenfor;


De 15 pasientene som er beskrevet i tabellen nedenfor, er fra en ubrutt rekke av pasienter presentert mellom 22nd april 2003 og 26nd januar 2004; de er altså ikke plukket ut for å gi et så godt resultat som mulig. Også pasienter som ble behandlet før april 2003, og som kom til kontroll i den beskrevne perioden, ble tatt med i materialet.