Presentasjon av Are Thoresen.

Bruker historier.
_______________________

Noen ganger har mirakler et navn; Are Thoresen.

Kelsie

Kelsie er "mirkaløst" frisk igjen!

kelsie.jpg

Våren 2015 hadde jeg bestemt meg for å avlive Kelsie. Jeg oppsøkte mange veterinærer og diskuterte situasjonen – og fikk full støtte for avgjørelsen som var tatt.

Kelsie røk korsbåndet sitt da hun var 12 uker. Ingen vet helt hvordan det skjedde, men prognosen var dårlig allerede da og veterinærhøyskolen anbefalte avlivning. Jeg var fôrvert for henne og hennes framtid som førerhund var over. Men hvem klarer å avlive en valp på 12 uker – uten å prøve en stund for å se om det kunne går bra…? Jeg klarte det i alle fall ikke…

Grunnen til at hun ikke kunne opereres er at hun var for ung og at vekstzonene kunne skades. Hun måtte i så fall også reopereres etter noen måneder og prognosene var veldig dårlige. Ingen hadde vært borte i en 12 uker valp med avrevet korsbånd – så ro, hvile og tid ble løsningen.

I 8 uker lå hun stort sett i bur, luftet i bånd og liten eller ingen normal sosial omgang med andre hunder. 5 måneder gammel var hun i ferd med å eksplodere av energi og 7 måneder gammel måtte jeg kapitulere ro-trening og gi henne muligheten til å være hund. Det fikk bære eller briste. Det skal jo være et visst dyrevelferd i en sykdomsprosess også…

Da Kelsie var litt over 1 år, ble hun tatt inn til test på Veiviseren. Hun var umoden og utrent og hadde sosiale antenner lik null. Med høy jaktlyst, stor hundeinteresse og dårlig sosialisering gav jo resultatet seg selv; hun ble vraket som avlshund og flyttet permanent ”hjem”.

Kneet var nå forkalket og hun tålte veldig lite fysisk mosjon. Da hun fylte 2 år, begynte hun å bli vanskelig å ha sammen med de andre hundene i huset og var hard i ”leken” både med dem og andre hunder hun møtte. Hun gjorde utfall i båndet når vi møtte hunder og atferden begynte å forandre seg proporsjonalt med graden av halthet.


Våren 2015 la Are Thoresen ut en forespørsel på facebook om noen kunne tenke seg å stille med hunder på en konferanse for veterinærer han avholdt i Kongsberg. Det var veterinærer fra hele verden som skulle lære Thoresen sine metoder innen akupunktur og pulsdiagnostikk. Jeg var kjapp til å melde meg og fikk plass med Kelsie som ”frivillig pasient”.

Jeg hadde ingen store forventninger før jeg kom opp til Kongsberg. Are Thoresen er kjent for mange og jeg har tidligere behandlet hunder hos han. Jeg har også anbefalt mange andre å ta turen til Sandefjord og jeg anser han som ”en av de beste” – en mann med en helt spesiell evne. Men at han skulle kunne gjøre noe med et avrevet korsbånd hadde jeg ingen forventninger til. Når man står ovenfor avlivning som løsning – da vil man prøve alt. Så turen til Kongsberg var innenfor ”prøve alt” – kategorien.

Jeg skal ikke gå inn på alle detaljer, men det var en merkelig opplevelse. Via pulsdiagnostikk, fant han hundens svake punkter – også hennes ”emosjonelle” svingninger. Han satt en nål i forlabben og en stift i øret hennes. Og beskjeden var; om et halvt år er hun frisk. Og så dro jeg.

Mange tanker rørte seg i hodet mitt på vei ned til Telemark hvor jeg skulle holde kurs senere på kvelden. Og jeg var veldig, veldig skeptisk til framtidsvisjonen…


I juni merket jeg første forandring. Hun kunne gå løs sammen med de andre hundene mine og hun var lettere å justere når ”leken” ble for hard. I påsken 2015 kunne hun ikke en gang gå 1,5 km tur før hun var fullstendig halt i flere dager. Etter at Thoresen behandlet henne, har hun vært 100% haltfri!

Vi er nå i desember 2015. Kelsie er mer balansert, går bra sammen med de andre hundene – og selv om hun har fått lange turer uten hensyn til benet – så har hun ikke haltet èn eneste gang!

Jeg kan ikke forklare hvorfor det ble som det ble. Men jeg er veldig glad for turen til Kongsberg…..

Original artikkel —> Gro Saugerud blogg.

YinYang.Gold.White.w3.png