Akupunktur

Av Are S. Thoresen
Veterinær akupunktør osteopat homeopat agronom


Opprinnelse

Systemet av meridianer og punkter på huden er utviklet gjennom millioner av år som et system for selvhelbredelse, selvregulering og som et høyere plan av ECIWO-systemene (Embryo Containing Information of the Whole Organism). Punkter som trenger behandling, det vil si trenger stimulering for gjenopprettelse av den sunne balansen, vil reagere med ømhet, kløe, økt eller nedsatt blodgjennomstrømning og nedsatt elektrisk hudmotstand (ohm). Dette gjør at behandlingstrengende punkter lettere vil bli stimulert av en selv eller av andre individer i flokken eller i familien.

Bilde som viser en hest som stimulerer er reaktivt punkt på sin hestevenn.

Bilde som viser en hest som stimulerer er reaktivt punkt på sin venn.

Vi ser her et bilde av en hest som led av kronisk immunsvikt, og de hestene som stod nærmest denne hesten stimulerte til stadighet et spesielt punkt som er immunstimulerende (GV14).

Akupunkturmeridianene er således energetiske strømninger som er en del av prosessene, og akupunkturpunktene er tjenere eller verktøy som er utviklet for å balansere og stimulere selve prosessene når dette trengs.

Den vitenskapelige og systematiske kartlegging av dette selvregulerende systemet ble utviklet i og er uløselig knyttet til den kinesiske kultur og sivilisasjon, selv om mer eller mindre fullstendige systemer kan finnes i de fleste kulturer.

Bilde av en arabisk helbreder som gir akupunktur i året 1450.

En arabisk helbreder gir akupunktur i året 1450.

I Kina kan vi spore bruk av nåler i terapeutisk sammenheng minst fem, ja endog ti tusen år tilbake i tiden, og allerede for fire tusen år siden var akupunkturen en høyt respektert og organisert medisinsk metode.

Mange av de moderne tolkere av akupunkturteorien har påstått at akupunkturen er en empirisk metode, det vil si at den bygger på erfaring, og at det er lite av det vi i dag kaller vitenskap som ligger til grunn for utviklingen. Denne teorien er sannsynligvis feil. I de senere år har vi fått ny innsikt i den gamle kinesiske kulturen. Kineserne hadde en betydelig kunnskap på mange felt på den tiden da akupunkturen ble utviklet.

article flower text seperator.

Kineserene kjente for eksempel til tidspunktene for vårjevndøgn og høstjevndøgn, og også det faktum at jordaksen står skrått på solens plan. Dette visste de så tidlig som i det tjuesjuende århundre f.Kr. De kalkulerte jordaksen til 22,5 grader. Nå vet vi at den eksakt er 23,27 grader, og det er et så lite avvik at storheten i kinesernes observasjonsevne må være beundringsverdig.

Den kinesiske kultur frembrakte bronsevaser 22 århundrer f.Kr. De blandet også kopper og aluminium, mens vi ikke har kjent metallisk aluminium i mer enn vel hundre år. Selv om enkelte aluminiumsforbindelser har vært kjent siden oldtiden (alumen), ble ikke metallisk aluminium fremstilt her i vesten før 1825. Dette forutsatte en temperatur på 13000 C. Dette betyr at kineserne har vært i stand til å frembringe denne temperaturen, eller også har de kjent til prosesser for å lage disse legeringene som ikke vi er kjent med.

For tusen år siden beskrev en kinesisk vitenskapsmann med stor presisjon utviklingen av galaksene og spiralgalaksene. Han fastslo at distansen mellom dem var økende, og at universet var ekspanderende. Denne påstanden kan oppfattes poetisk, og er ikke nødvendigvis ment vitenskapelig. I Europa brant man vitenskapsmenn og filosofer for bare noen hundre år siden fordi de sa at Jorden var rund og gikk rundt Sola.

De gamle kineserne kjente også til boktrykkerkunsten. De visste også at blodet sirkulerer i kroppen 3500 år før William Harvey (1578-1657) gjorde den samme oppdagelsen i Europa i 1628.

I Europa brant man den kjente vitenskapsmannen og filosofen Giordano Bruno (1548-1600), på Campo dei Fioro i Roma i året 1600 for at han hevdet at jorda gikk rundt sola og ikke omvendt.


article flower text seperator.

Kineserne observerte nøye lovene som bestemte forandringene i naturen, i mennesket og i universet. Disse lovene ble nedtegnet i bøker som I Ching. Ut i fra disse lovene utviklet de akupunkturen. De la hele sin erkjennelse og observasjonsevne for dagen i utviklingen av dette systemet, som bare er en del av det totale kinesiske, medisinske systemet. De har en utstrakt bruk av urter, massasjemetoder, øvelser, meditasjoner og akupunktur. Det er denne siste lille delen som vi her i Vesten har adoptert og ser på som kinesisk medisin.


picture of an article flower text seperator.

Etter at den såkalte "Ismannen" ble funnet i Alpene (1994), kan en lure på om ikke akupunktur var kjent i Europa allerede for 5200 år siden, da denne ismannens kropp ser ut for å bære tegn av å ha blitt behandlet med akupunktur. Flere steder på kroppen har han tatovert områder som er særlig viktige innen akupunkturen. Disse områdene som er akupunktur-behandlet tilsvarer også i forundrelig grad de diagnosene forskerne har klart å stille ved å undersøke de patologiske forandringene som finnes i ”Ismannens” kropp. Det er spesielt langs blæremeridianen, nyremeridianen og den tredobbelte varmermeridianen at disse punktene finnes, og siden ”Ismannen” øyensynlig led av leddforandringer, lumbalsmerte og reumatisme, er disse punktene akkurat de som en moderne akupunktør ville ha valgt.

Computer tomografi har stadfestet at Øtsi, ismannen, hadde artrose langs ryggraden. Han hadde også tatoveringer på de klassiske akupunkturpunktene BL60, KI10 og,SP06. Disse punktene er brukt innen akupunktur til å behandle ryggsmerter og hofteproblemer.

Se ellers: [http://www.akupunktur-arzt.de/oetzi/science.htm]. Dette indikerer at en avansert form for akupunktur var kjent i Europa allerede 5300 år siden.

Andre tegn eller indisier på at Europeerene kjente til kroppens energisirkulasjon (og derved også sannsynlig akupunktur og asiatisk medisinsk tenkning) er de såkalte “Trojanerborgene”.

For mer enn 6000 år siden begynte en katastrofal tørkeperiode i området nord for det Kaspiske hav. Denne perioden varte i to tusen år, og dette førte til at folkene som bodde der måtte dra på leting etter nye beitemarker. Uten bruk av hesten var dette umulig, og på hesteryggen endret disse rytterfolkene Europas fremtid for alltid. De kom i tre store bølger med noen hundre års mellomrom, og for 5000 år siden hadde disse folkene influert store deler av Europa og Sørskandinavia. For 4000 år siden var også Storbritannia og Iberia (Spania) innlemmet i deres inflydelsessfære.

Overalt hvor de kom ble den gamle modergudinnen som representerte fruktbarhet (Vanene) erstattet med en krigsgud til hest (Odin).

Ved Sandefjord ligger ei halvøy som heter Østerøya. I tidligere tider var denne ikke landfast som i dag, men skilt fra land ved et relativt grunt sund. I vikingtiden var dette sundet en viktig del av leden mellom Kaupanger og Tønsberg, og flittig benyttet til skipstransport. Lengst syd på denne halvøya (øya) ligger et område som kalles Yxney. Dette området formes av en markert odde, Truberodden. Denne odden dannes av to viker, søndre og nordre Trubervika, og mellom disse vikene, med tilgang til selve odden ligger et fruktbart eid, Trubereidet. På dette eidet kunne man enda opp til 1800-årene se en merkelig steinformasjon, en rekke steiner lagt i et spesielt mønster. Dette mønsteret dannet en labyrint, og det er denne labyrinten som har gitt navn til odden, da slike labyrinter ofte ble kalt for Trojanerborger, eller i dette tilfellet Truberborgen.

Disse labyrintene var særskilt knyttet til fruktbarhet, fangst og hester.

Flere steder i Europa, men absolutt mest på den Skandinaviske halvøya, fra Kolahalvøya i nord til Hellas i sør, er det funnet tilsvarende steinlabyrinter. Disse konstruksjonene er fra gammelt av kalt Troja-borger.

Bilde av Trojanerborg labyrint.

En Troy labyrint funnet i Finmark, Nord Norge.

Avledninger av dette navnet kan vi i dag finne i en rekke navn over hele Europa som Trøyeborg, Trøborg, Trelleborg, Castletroy, Troytown og også blant annet "Truberodden" i Sandefjord, for da ikke å glemme selveste Troya, hvor selve opprinnelsen av navnet muligens kan spores. Hvorfor dette navnet er knyttet til disse steinlabyrintene er uvisst, men vi kan muligens se visse mulige årsaker eller sammenhenger i den gamle bykulturen Troya.

Det raste en krig mellom Troya og Sparta, beskrevet av Homer i Iliaden. Troya var på den tiden den østlige filosofi og kunnskap sin ytterste bastion mot vest, men Sparta var betydelig mer vestlig orientert. Troyanerne hadde røvet Spartas prinsesse, Helena, som tilslutt ble befridd ved at Spartanerne tok seg inn i Troya i buken eller ved hjelp av en stor trehest. På den måten fikk den vestlige tankemåte tilgang til den østlige filosofi, og prinsessen ble befridd. Som vi senere skal se, er det store muligheter for at konstruktørene til Troja-borgene var rytterfolk fra øst, som kom i flokker til Europa og i særdeleshet Skandinavia under folkevandringstiden, og på den måten innførte den østlige tenkning til det vestlige Europa. Til Troja-borgene er det vanligvis knyttet sagn om hester, slik at parallellen til sluttscenene i Iliaden er påtagelige.


Bilde av labyrint fra Pompei.

Labyrint risset inn i et gulv i Pompei, Italia.

Meget er gjennom årene skrevet om Trojanerborgene. Til de fleste av disse labyrintene er det som sagt knyttet sagn om hester. I forbindelse med labyrinten i Sandefjord, kan mange sjøfolk fortelle om at de har sett flere svarte hester galoppere rundt på odden rett før det blåser opp til storm. Et lysende slott har også blitt observert av flere i samme sammenheng, også bugnende epletrær.

Det er til de fleste Trojanerborger knyttet forestillinger om forutsigelser (kommende storm), og en rituell forberedelse til fangst (mestring av vindens og vannets strømninger). Fangsmennene skulle oppnå en slik evne eller kraft ved å gå i labyrintens ganger før de la ut på fiske.

De fleste forskere (Colin Bord, Lorens Berg) er også av den mening at det har knyttet seg rituelle handlinger, fangstmagiske riter til beherskelse av vær og vind i forbindelse med fiske, initieringsriter eller magisk-rituelle hesteritt til disse labyrintene. Vitenskapsmenn har forsøkt å datere disse labyrintene, og flere har uavhengig av hverandre kommet fram til tiden 1500-500 år før Kristus.

Som tidligere nevnt er det ikke usannsynlig at konstruktørene til Troja-borgene var asiatiske sjamaner som kom med mongolske rytterfolk under folkevandringstiden (200 F.Kr. til 500 E.Kr:) eller tidligere (2000 til 4000 F.Kr.).

Før vi da skal gå inn på Troya-labyrintens oppbygging, bør vi se på hvordan asiatenes medisinske menneskesyn er. Energien, eller Chi, strømmer i legemet, og ubalanse i disse strømmene resulterer i sykdom. Selve energiens art er 12-delt, både i vesen og oppdeling. Det asiatiske mennesket opplever seg som 12-delt, stilt inn i kommunikasjonen med de 12 kosmiske energistrømmer, også representert i forestillingen om de 12 zodiaktegn. Disse strømmene beveger seg i mennesket i 6 dybder eller lag (6 divisjoner), og disse lagene eller divisjonene kalles ettersom vi går fra kroppens overflate og ned i dybden; TaiYang, YangMing, ShaoYang, TaiYin, YueYin og ShaoYin.

-- Og hvordan strømmer så energien i disse banene? Den strømmer i en slags lemniskate, eller 8-tall. Ut i armene, gjennom kroppen og ut i bena. Energien kommer inn i mennesket med luften, lyset, lydene, luktene og føden. Disse energiene går via forskjellige baner til lungene hvor de møtes, for så å gå ut i sin sirkulasjon i menneskekroppen og også menneskets subtilere legemer (aura, sjel). Sirkulasjonen starter i det midtre lag av mennesket, i TaiYin, beveger seg i lemniskateform utover i to omganger (YangMing to ganger) for så å vende tilbake til det midtre lag igjen (TaiYin). Deretter beveger energien seg innover i en omgang til det aller dypeste lag (ShaoYin), henter der en sterk energi for så å gå helt ut til overflaten i en slags beskyttelse av hele organismen (TaiYang). Deretter går energien ned i dybden igjen i to omganger (ShaoYin og JueYin), deretter ut i to omganger (ShaoYang) for så å gå inn hvor den ender i leverregionen (JueYin). I følge de kinesiske vismenn, vil det å meditere over disse energistrømningene gi makt over kroppens energier, og derigjennom naturens energier.
-- Så langt den kinesiske energilæren.

Stemmer så labyrintens oppbygging vesentlig med energistrømningene i menneskekroppen? Om vi går i labyrintens irrganger, så begynner vi i labyrintens midtre lag. Deretter beveger vi oss utover i to omganger. Deretter innover i to omganger nesten inn til sentrum. Deretter går vi utover igjen i to omganger, for så å gå innover til det absolutte sentrum. Overensstemmelsen til den asiatiske visdomslæren er ikke absolutt, men forbausende lik. Disse forestillingene overensstemmer forbausende med forestillingene til våre egne forhistoriske fiskere, bare at de gikk fysisk der deres asiatiske brødre gikk i tankene (QiGong).

Om disse kunnskapene på den tiden var universelle, om de hadde oppstått på eget grunnlag i Europa eller om de var kommet med asiatiske rytterfolk før eller under folkevandringstiden er usikkert, men den sist nevnte muligheten er etter min oppfatning den mest sannsynlige.

picture of an article flower text seperator.

Historikk

Vi vet med sikkerhet at avansert kinesisk medisin ble praktisert på dyr allerede 1766 f. kr, mens den første kjente humanmedisinske boka var Neijing (Sue Wen) fra tre hundre år f.Kr.

Denne boka beskriver detaljert akupunkturens system så vel som annen medisinsk kunnskap. Det er sannsynlig at TCM (Traditional Chinese Medicin) ble praktisert i Kina allerede 2000 år før Kristus, særlig siden denne formen for medisin sannsynligvis ble praktisert i Europa allerede 3300 før Kristus. Men det er i Kina at dette først ble nedskrevet, da det var her at boktrykkerkunsten tidligst ble praktisert. Den eldste av alle medisinske bøker; Neijing menes å være skrevet av den legendariske Gule Keiseren (2698-2598 f. Kr). Det første fysiske eksemplaret av denne boka er fra cirka 300 f. Kr. Denne boka beskriver AP systemet i detalj, så vel som annen medisinsk kunnskap.

Hester var meget viktige i denne tidsepoken, og såkalte “heste-prester” praktiserte veterinærmedisin fra i hvert fall dynastiet i regjeringstiden til Zhou Mu Emperor (974-928 f. Kr.). Den første boka om veterinær akupunktur ble skrevet av Sun Yang ca. 630 f. Kr. Mange bøker om dette emnet ble skrevet I perioden 221 f. Kr. til 1608 e. Kr.

En av de mest omtalte bøkene, “Hesteklassikeren” (“Horse Classic”), ble skrevet i 1635 av brødrene Yu Benyuan og Yu Benheng. Denne boka er oversatt til tysk av Michael Heerde. I denne boka kan vi finne en rekke interessante opplysninger, selv om jeg sterkt betviler at endel av observasjonene disse brødrene har gjort har noe grunnlag i virkeligheten. Disse to veterinærene beskriver hester med bare 12 ribben, og de beskriver også en rekke tegn som vi kan observere hos hestene som skal indikere at hestene kan bli 90 år gamle. Dette viser at vi må være meget kritiske til alt det vi kan lese i gamle bøker, og ikke akseptere alle gamle bøker som autoriteter. Personlig har jeg blitt mer og mer skeptisk til gamle overleverte sannheter; jeg vil gjerne kunne konfirmere dem selv.

Rundt år 1000 e.Kr. fikk veterinærer en formell utdannelse i Kina hvor akupunktur inngikk som en del av opplæringen.

Human akupunktur ble introdusert i Europa av jesuittprester som kom tilbake fra Peking sent på 1500-tallet og tidlig på 1600-tallet. Harvieu var den første jesuittpresten som oversatte en akupunkturbok til fransk.

Men akupunkturpraksisen i Europa falt i miskreditt, antakelig fordi jesuittene hadde dårlig trening og slette resultater.

Akupunkturen i Europa ble vekket til live igjen av en diplomat som kom fra Shang Hai i 1927. Hans navn var Soulie de Morant. Han oversatte noen moderne kinesiske akupunkturbøker til fransk, og dette arbeidet ble grunnlaget for den franske akupunkturskolen. Derfra spredte kunnskapene seg til resten av den vestlige verden.

Akupunkturen fikk et oppsving etter at Kina åpnet sine grenser under Nixons besøk, og hans delegasjon kunne bringe tilbake filmer om operasjoner utført under akupunkturbedøvelse.

Dessverre fikk man av dette inntrykk av at akupunktur bare var en bedøvelsesmetode, og dette har hengt ved akupunkturen siden den gang. Men innen akupunkturens eget system er dette bare en av mange muligheter.

Andre muligheter er regulering av det vegetative nervesystemet, av stoffskiftet og av alle de hundrevis av prosesser (kan systematiseres til 12) som holder kroppen i gang, alt fra slimutsondring til hårvekst.

I Europa dukket veterinærakupunktur opp i kjølvannet av den humane bruk. Blant de første som brukte denne metoden var Dr. Oswald Kothbauer fra Østerrike, Dr. Jacke Milin fra Frankrike og Dr. Ervin Westermayer fra Tyskland. Etter hvert kom amerikanske kolleger etter. Pionerer her var Drs. Marvin Cain, David Jagger, Alan Clide og Grady Young. Fra Irland må jeg nevne Dr. Phil Rogers som har lagt ned en utrolig mengde arbeide for å gjøre veterinær akupunktur kjent for sine kolleger.

Drs. Marvin Cain, Alan Clide, Davis Jagger og Grady Young dannet IVAS (International Veterinary Acupunkture Society) i 1974. Denne organisasjonen er den største og best organiserte organisasjonen for veterinære akupunktører i Vesten. Den har medlemmer fra en rekke land. IVAS har holdt hele tjueåtte (2002) verdenskongresser i veterinær akupunktur og har utdannet en rekke nye praktikere i Europa, Skandinavia, Australia og Amerika.

I 1989 ble den Skandinaviske søsterorganisasjonen til IVAS dannet, og NoVAS har fram til i dag utdannet over 200 veterinærer i akupunktur i Skandinavia, men etter noen tid slutter de fleste å bruke denne metoden. Jeg vil senere diskutere mulige årsaker til dette, se side 00. Resultatet er at det i dag bare er ca. 20 veterinærer som bruker akupunktur regelmessig i Skandinavia. NoVAS stod for organiseringen av den 19. internasjonale verdenskongress i veterinær akupunktur, holdt i Tromsø i 1993, og for den 36. kongressen holdt i Aalborg i Danmark i 2010.

picture of ancient chinese acupunture meridian chart on a horse.

Gammel tegning fra Kina av akupunktur punkter på en hest.

Metoden

Metoden som akupunktur bygger på, er prinsipielt svært enkel. Den består i å stimulere bestemte punkter på kroppen, de såkalte akupunkturpunktene, i den hensikt å regulere eller hjelpe en eller flere av de 12 prosessene. Man kan også stimulere spesifikke anatomiske strukturer ved hjelp av ECIWO-punkter.

Dette kan gjøres ved hjelp av nåler, varme eller forskjellige typer av stråling. Dette gjør at punktet stimuleres, og derved sender ut sin "beskjed" til de av kroppens prosesser som er i underskudd eller overskudd.

Meget viktig er det her å merke seg at et punkt bare kan stimuleres. I mange akupunkturbøker påståes det at et punkt kan enten:


Dette er etter min mening ikke korrekt.

Et punkt kan bare stimuleres, men effekten av denne stimuleringen kan enten føre til en:


Resultatet av det samme punktet kan derfor bli enten:


Om vi ser organismens likevekt som det ultimate mål, kan vi uttrykke punktets virkning i en eneste setning:

Når man vil behandle et akupunkturpunkt, må man derfor kjenne til i hvilken sammenheng denne stimulusen/beskjeden når nettverket av prosesser og meridianer, og hvilke lover virkningen må innordne seg.

Lovene

De viktigste lovene innen akupunkturen er:

  1. Fem element loven
  2. Yin-Yang loven
  3. Den kinesiske klokke (biorytmene)
  4. Mann-kone loven
  5. Underskuddsloven
  6. Speilloven

Vi har også to lover eller systemer som jeg vil nevne, men som jeg pesonlig ikke finner så stor nytte i. Dog; en del finner tilsynelatende stor nytte innen både diagnostikk og terapi av 8-prinsipper-systemet.

  1. De 8 prinsippene
  2. De 6 divisjonene