Hvordan sykdom oppstår

Av Are S. Thoresen
Veterinær akupunktør osteopat homeopat agronom


For at sykdom skal kunne oppstå, må tre forutsetninger være oppfylt;

  1. Vi må ha en svak anatomisk struktur hvor symptomene kan manifestere seg (kuas jur, hestens ledd/muskler, dachsens rygg, grisens rygg, menneskets rygg).
  2. Vi må ha en utløsende faktor, ytre eller indre stress for at symptomene skal kunne oppstå (kulde, trekk, fórskifte, skader, arbeidsstilling, mobbing, angst, uro, bråk).
  3. Vi må ha en svekket prosess.

Gjennom avl og varierende belastninger vil de forskjellige dyr og raser ha utviklet forskjellige svakheter. Jo mer spesialisert eller belastet et dyr er, jo svakere vil det være overfor ytre stress.


Melkekua er et godt eksempel på dette. Her er juret ekstremt sterkt belastet.

Innen vanlig veterinærmedisin behandles jurbetennelse vanligvis med antibiotika og andre betennelsesdempende midler, i tillegg til jur-understøttende behandling. Behandlingen er rettet mot juret, mastittens symptombærer.

Om vi nemlig er i indre balanse, så skal det svært mye til for at vi blir syke. Vi må altså ha en indre svakhet, en svekket prosess, for at stressfaktorene skal kunne manifestere seg i den svake anatomiske strukturen.

Det kan være at nyreprosessen var svak på grunn av mange kalvefødsler, pellets (som svekker nyreprosessen (og leverprosessen)) og som ytterligere ble svekket på grunn av kulde.

Det kan være at leverprosessen var svak på grunn av sterk laktasjon (nesten alle kuer har en svak leverprosess etter fødsel på grunn av at den gir så mye melk), foring med pellets (pellets og annet tørrfor ser ut for å svekke leveren), og som ytterligere ble svekket på grunn av muggent fôr.

Det er viktig å ha klart for seg at den svake prosessen varierer fra individ til individ, og i tillegg varierer den over tid hos det samme individet.

Den anatomiske svake strukturen er oftest den samme hos samme individ, rase eller art. Stressfaktoren varierer med tiden, klimaet eller røkteren med mer.


At den svake prosessen varierer fra individ til individ, forklarer hvorfor enkelte individer er svakere for trekk, enkelte for fòrforandring, noen for psykisk stress og så videre. Derfor er det viktig for en dyreeier å lære å kjenne;

Høytytende kuer har lavere og lavere fertilitet (flere dager mellom kalving og ny drektighet) etter som melkemengden øker.

I naturen, for å kunne ernære kalven, må ei ku produsere bare 400-600 kg melk per laktasjon. Dette kan hun gjøre med et minimalt fórinntak og minimal slitasje og stress på gastrointestinal-trakten (ST + SI + LI), på leveren (LV), på milten (SP), på nyrene (KI) og selvsagt på juret.

Men slik er ikke forholdene i dag. Gjennom streng avl produserer mange besetninger i dag et gjennomsnitt på 7000-9000+ kg melk hver laktasjon. Dette forårsaker et enormt metabolsk stress hos kua, og svekkelse av de nevnte prosessene. Når så kua utsettes for den aller minste stress, fører dette til økt sykdom i kuas svake punkter, og vi ser jurbetennelse, alle typer haltheter og subfertilitet (lav fruktbarhet). Disse symptomene er et meget stort problem i høytytende besetninger. Fruktbarheten her kan ofte ligge på <40% etter en enkelt inseminering, i forhold til 60-70% i lavtytende besetninger.